Martin Bekkelund utfordrer og jeg svarer.
Created by OnePlusYou
Litt over halvparten av mitt legme/min person kan altså betegnes som Geek. Kanskje nok til å forsvare en tur over dammen for å treffe likesinnede.
Nye innlegg i Ting og tang
Vegard selger sin leilighet. Sentralt og miljøvennlig å så henseende. Så Kurt Oddekalv, om du leser dette og tenker på å etablere deg i Tromsø: KJØP!!!.
Fin er den også...
Den siste tiden har to tenner vært i ferd med å skille seg fra sin eier. Disse to tennene satt løst midt i den nedre tannrekken i munnen på vår eldste datter. I dag falt en av disse tennene ut og den fant raskt veien til en kopp med vann. Slik an tannfeen skal finne den, naturligvis. Og da pikebarnet spurte hvordan i all verden tannfeen viste at hennes tann hadde falt ut og lå klar i et vannglass for avhenting, ble jeg svar skyldig. Har ennå ikke kommet med et godt svar, men når hun våkner i morgen vil hun oppdage at tannfeen har funnet fram.
Ble tagget av Kyrre Baker.
- Pick up the nearest book.
- Open on page 123.
- Find the fifth sentence.
- Post the next three sentences.
- Tag five people, and acknowledge who tagged you.
Jeg var nesten litt misunnelig på henne som skulle være i denne roen og idyllen, mens jeg skulle sykle rundt i byen og gjør forfallende arbeid fra morgen til kveld.
Jeg ba Marianne om å ta godt vare på seg selv. Være en god lærer.
Tatt av kvinnen av Erlend Loe.
Og så var det å tagge fem andre... Sliter litt med den da de fleste bloggene jeg leser allerede har vært gjennom denne meme-saken, men Vegard har sikkert noe interessant å komme med
Det var nesten sommer (les:ikke snø) i Tromsø. Enkelte steder, hvor sola hadde lite tilgang, var det flekker med hvitt, men disse flekkene var så absolutt på vikende front. Men det var før den svartens Pinseria kom med hvite forsterkninger.
30 cm snø har kommet iløpet av 24 timer. Det er nok til at bilen med sommerdekk, som optimistiks ble satt på forrige uke, blir stående nedsnødd på parkeringsplassen godt utover denne uken. At den kommer krampetak fra Kong Vinter etter at sommerdekkene har funnet sin vei til bilen, er ikke uvanlig. Slikt må regne med her nord. Man må bare tilpasse seg, noe ikke alle har gjort [ 1 ] [ 2 ] [ 3 ]. Men den tyngden Kong Vinter kom tilbake med, er i drøyeste laget, selv for kavsiarktiskestrøk som Tromsø. Får håpe at sommeren kan komme og smelte vekk snøen slik at vi slipper å legge om til vinterdekk før 17.mai. Det hadde vært en nedtur det...
Hva er så pinseria? Min korte forklaring er nysnø i pinsen etter at sommeren har kommet og smeltet bort mesteprten av vinterens gamle snø. Men fra gamelt av mener jeg å huske at overtro forklarte denne nysnøen med reinsdyrene sin kalvingsperiode. Noe med nysnø til nyfødte kalver. Korriger meg gjerne...
Da nærmer det seg en måned siden vi overtok vår nye bolig. Det har vært en hektisk måned med oppusning, flytting og jobbing. Men nå, sakte men sikkert, begynner også de små tingene å komme på plass.
Nå ser det ut som om det er familien Sjøberg og Myrvoll som bor i huset. Bilder og pyntegjenstander har fått tildelt sine plasser i nyhuset. Organisering på badet er ferdig og stemmer godt overens med våre morgenritualer. Vi er rett og slett kommet i hus.
Så nå kan man falle til ro og nyte utsikt, tilgjengelighet til utearealer og sin nybryggede kaffe.
Vel, 33 år er ikke så gammelt, men man blir ikke yngre med årene.
Denne noe sene påminnelsen til meg selv for ettertiden, hadde tross alt bursdag 25. april, håper jeg ikke er tegn på degenerative forandringer i topplokket.
Får se om jeg husker å gratulere meg selv med bursdagen tidsnok til neste år...
Da er overtagelsen av vår forrige leilighet ferdig. Den er nå ikke lengre under vår beskyttelse og omsorg. Trist, men et nødvendig steg videre her i livet.
Vi har nå bodd i vårt nye krypinn i snart en uke. Det er utrolig hvor mange ting som dukker opp når man flytter. Ting og tang man strengt tatt kunne kastet for lenge siden. Ting og tang man har savnet, men endelig funnet igjen. Ting og tang man ikke visste man hadde og gikk med planer om å kjøpe.
Slik huset framstår nå, skulle man tro vi hadde flyttet fra noe som var dobbelt så stort. Det står esker overalt alt og man kan nesten ikke se gulvet for ting som ligger noe planløst rundt om kring. Regner med at iløpet av denne helgen vil (nesten) alt finnet sitt nye oppholdssted og roen atter senke seg over familien.
Personlig gleder jeg meg mest til å innrede kjelleren med alt som skal være der. TV-stue, kontor, hobbyrom/bod og lekerom til ungene.
Romdelingen er heldigvis ferdig, så det er bare sjarmøretappen med innredning som gjennstår. Hva som innbefattes av innredning er ikke helt klarlagt ennå, men ribbevegg eller klatrevegg står høyt på ønskelisten til jentene. Videre står dartskive høyt på ønskelisten min og på min kjæres liste står, tja, at vi andre tre klarer å holde noenlunde orden på tingene våre i kjelleren. Det tror jeg vil skal klare...
... og vi maler fortsatt. Det er mye som skal males i et stort rekkehus. Mange vegger og mange tak. Og enda flere kriker og kroker. Men heldigvis er det bare maling som skal ferdigstilles før vi kan flytte inn og ikke noen store strukturelle endringer på vegger og tak.
Nå har vi altså malt i fire dager. Det blir noen strøk med maling. Tro meg!
Vi er kommet såpass langt i prosessen at jeg vil si vi ligger foran skjema. Og skjema sier vi starter på selve flyttingen neste helg. Så fremst det ikke dukker opp noen uforutsette ting i dag, vil vi fra i morgen bare ha soverommene og litt tapetisering i stuen igjen før vi kan begynne å flytte alt vårt jordslige gods til nyhuset.
Da det fortsatt var litt tid til overtagelse av nyboligen, bestemte jeg meg for å utforske hvor enkelt, eller vanskelig, det var å melde adresseendring på nett. Og til min store overraskelse gikk det som en varm kniv gjennom smør.
Begynte på Posten. For at ikke hvermansen skal kunne sende min post til Yttre Trillebårness eller Spjelkavik, må man logge inn for å endre adresse. Dette kunne gjøres ved hjelp av en av tre metoder. Den jeg valgte involverte skattekortet for 2008. Og det lå rett ved siden av meg, så enklere enn det kan det ikke bli.
Mitt valg førte meg til Norge.no. Her måtte jeg registrere meg som bruker, og fikk dermed min egen id som jeg kan bruke ved innlogging på offentlige tjenester. Kjekt.
Etter at jeg fikk registrert meg, ble jeg sendt tilbake til Postens sider. Der fikk jeg enkelt og greit endret til den nye adressen for alle i husholdningen. Videre fikk jeg sendt melding til noen foreninger og magasiner som jeg abbonerer på om nevnte adresseendring. Akkurat her skulle jeg ønske utvalget av foreninger, bedrifter og slikt hadde vært større. Må nok sende noe papir-adresseendringer også.
Og så kom jeg til folkeregistrert. Med nevnte skattekort i hendene var det heller ikke her noe problem å endre adresse. For hele familien.
I bunn og grunn kjapt gjort mens man går og venter på overtakelse av nyboligen.
I dag er den store husdagen hos oss. Det vil si; I dag overtar vi ansvaret for vår nye bolig! Klokken 14 er overtagelsen og klokken 15 begynner arbeidet med å male tak og vegger. Heldigvis er det bare småting som skal gjøres før selve flyttingen tar til iløpet av de to nærmeste ukene.
Vi har bodd i vår nåværende leilighet i snart seks år. I løpet av den tiden har familien økt fra to til fire individer. En tilvekst representert ved to fantastiske jenter. Og disse jentene har med sine leker og slikt samt aktiviteter etterhvert begynt å ta opp mer gulvplass i leiligheten. Dette kompinert med et ønske om lettere tilgang til uteareal, et soverom hver til jentene og større lagringsplass gjorde at vi kjøpte et rekkehus i nabolaget. For i dette nabolaget ønsker vi å bo. Det er sentralt. Nært Langnes handelspark og har gode bussforbindelser til øst og til vest. Rolig. Tiltross for sentral beligenhet er det lite trafikk her vi bor. De som kjører i gaten er de som bor der. Vi blir også boende nært barnehagen jentene går i samt barne- og ungdomsskolen de etterhvert skal begynne på.
Den største forskjellen for oss er at vi flytter fra 80 kvadrattmeter på en flate til 140 kvadratmeter fordelt på tre etasjer. Blir med andre ord adskillig mer trappegåing i hverdagen enn det er i dag, men det er en helsemessig bra pris å betale for mer tumleplass. Sies det.
Og ikke minst; garasje! Vi får GARASJE! Mang en kald, kald, vintermorgen har jeg sendt onde tanker til de i vårt nåværende borettslag som stemte mot byging av garasjer. Det er knekt mange isskraper og yttret en mengde ukemsord. Det har vært hett i toppetasjen mens isen sakte men sikkert har gitt tapt for rå makt og hard plast. Såpass hett at isen strengt tatt burde ha smeltet ved mitt blotte nærvær.
Nå gleder vi oss stort til å overta boligen. Vi får mye plass som vi sikkert kommer til å bruke uker på å fylle opp med ting man strengt tatt ikke trenger.
Spennende tid, dette.
I mitt forrige innlegg, klaget jeg over prosessen rundt lagring av innlegg. Vel, det viser seg at dette strengt tatt var unødvendig. Under Display Options har men muligheten til å velge Publishing. Med sistnevnte aktivert, kan man velge å lagre innlegget man skriver på som draft(kladd), publisere umiddlebart eller fram i tid.
Videre vil man her kunne endre basename om man benytter denne måten å arkivere innlegg på. Om du ser på URL til hvert enkelt innlegg på denne siden, vil oppbyggingen se slik ut:
http://tommy.myrvoll.net/arkiv/år/måned/dag/basename
Så fremst ikke tittele inneholder mange rare tegn eller er veldig lang, vil basename være identisk med tittelen på innlegget.
Rett skal altså være rett. Herved er feilaktig kritikk trukket tilbake og balanse gjennomrettet.
Fint å se at man tar vare på sine naboer. Om veivesenet er like fornøyd, er usikkert.
Da er det på tide å skrive et nytt innlegg i denne bloggen. Det har mildt sagt vært dødt her siden 24. desember 2007, tja, 2007 sånn generelt, men det betyr ikke at det har vært mangel hendelser.
Av store ting må naturligvis salg av leilighet og kjøp av rekkehus nevnes.
Leiligheten begynte etterhvert å kjennes nok så trang ut. Større plass ble et behov som ble større og større jo mer vi pratet om dette. Så, mens alle eksperter roper varsko og maler den økonomiske fanden på veggen, går vi hen og kjøper oss et rekkehus før vi har begynt prosessen med å selge vår leilighet. Vi lar oss ikke skremme av kvasiøkonomers dommedagsprofetier!
Naturligvis gikk salget smertefritt. Etter to uker på markedet ble vårt gamle krypinn solgt og om to uker, den 15. april, overtar vi rekkehuset. Litt oppussing må vi regne med. Vi ønsker jo å sette vårt personlige preg på boligen, så litt maling og slikt hadde det blitt uansett.
De små, som blir stor så alt for fort, gjør at dagene aldri er like. Fylt med latter, lek og moro. Men, som det er i de fleste småbarnshjem (antar jeg), kan de tidvis drive mamma og pappa til vanviddets inngangsport. Men et lite smil, en fortryllende latter eller en spontan dans blåser bort mørke og truende skyer raskere enn man skulle tro var mulig.
Og ja, nå drives denne bloggen av movabletype 4. Alle oppdateringer er stort sett gjort, men designet har fått en skikkelig knekk! Regner med at dette blir ordnet iløpet av dette året, men med all den tiden jeg har tilgjengelig til viktige ting som dette, antar jeg designet er ferdig rundt 2018.
Da er Den Store dagen her igjen!
Vi har bært ved, vasket gulv og drukket litt jule-øl. Treet er pyntet, nissen har vært her og lagt godterier i strømpene og jentene sittrer av spenning. Dette blir en fin dag og uke med mye fri og besøk av familie og venner!
Så, til alle som måtte titte innom her med overlegg eller tilfeldig; God Jul!!
Når det klør, klør man seg. En ryggmargsrefleks. Men i Tromsø må man passe seg for at man ikke ryker på en økonomisk smell om man klør seg på feil sted foran feil yrkesgruppe...
En rekke personer har fått svar på overnevnte spørsmål. Og også jeg følte at jeg måtte finne ut av dette. Resultatet ble i alle fall:
Flere menn enn kvinner. Det er jo bra for selvbildet. Ellers må jeg jo si at det er noen overraskelser, lurer litt på hvilken algoritme som benyttes, men er naturligvis fornøyd med mine "tvillinger". Kjekke folk de også.
...med ett nytt innlegg. Begynner å bli flere måneder siden sist. Mye har skjedd, lite blitt skrevet. Og så mye mer enn det her kommer ikke denne gangen heller. Men en ting skal legges inn, denne linken til mine bilder på Panoramio.com. Og om noen dager, uker eller måneder er de å finne på Google Earth.
Så på en innslag på dagsrevyen her om dagen om smertepasienter og deres utfordringer i helsenorge. Og de er ikke få.
Helseminister Sylvia Brustad var rask på banen og sa at denne pasientgruppen skulle prioriteres og det var lagt slike føringer i finiansieringsplanen for 2007.
Med de budsjettkutt og reduksjon av produksjon som enkelte sykehus er pålagt, kan jeg ikke skjønne at prioriteringer som de overnevnte ikke vil gå ut over noen. Hvem er sikkert opp til hvert enkelt sykehus eller foretak, men det hadde vært interessant å se hva statsråden hadde svart om hun fikk spørsmålet om hvilke gruppe som skulle nedprioriteres slik at sykehusene kom i balanse økonomisk samt at noen pasientgrupper skal kunne prioriteres. Regner med svaret hadde blitt klassiske politikersvar hvor man etterpå hadde flere spørsmål enn svar.
Om man skal tro på forskningen, og det skal man jo helt til den er tilbakevist og funnet unyttig, vil framtiden føre til økt press på helsenorge hva kapasitet og krav angår. Hvordan man økonomisk da skal klare å la alle pasientgrupper som får ett innslag på nyhetene eller som har sterke organisjasjoner og/eller institusjoner i ryggen bli prioritert uten å si hvem som skal nedprioriteres, kan ikke jeg skjønne.
Slik det er nå kan man ikke gi til noen uten å ta fra andre...
På søndag var vi hos noen gode venner for å spise pepperkarer, drikke gløgg og hygge oss før vi tok turen til sentrum for å overvære tenning av lysene på julegrana sammen med barna. En hyggelig tradisjon som er et deilig avbrekk i en ellers hektisk førjulstid.
Våre venner hadde også bakt brød, noe vi nøt godt av sammen med nevnte julebakst og drikke. For min del helt til jeg trodde jeg tydge i porselen. Eller noe lignende. Det var i alle fall hardt og etter min erfaring med brød, hørte ikke objektet jeg tygde på og brød sammen. Etter at den første overraskelsen hadde lagt seg, kom naturligvis sannheten for dagen. Og det var selvfølgelig ikke porselen, men en blanding av emalje, sement og dentin som ytet motstand.
En bit av Tommy er borte. Smilet mitt ikke lengre plettfritt, men det var det heller ikke i utgangspunktet. Biten var ikke stor nok til at jeg føler meg lettere på noen måte; hverken med tanke på vekt eller til sinns. Ikke føler jeg meg mindre hel som menneske heller. Ikke gjør det vondt når jeg benytter den skadde tannen til tygging heller. Dog ikke prøvd knekk, ribbesvor eller andre kjente tannknekkere. Egentlig har tapet av biten ikke gjort så mye med meg. Men når jeg kjenner ekstra godt etter, når jeg har litt tid for meg selv, er savnet etter biten der uansett.
Julen er i utgangspunktet en prøvelse for pengeboken. Uansett hvordan man snur og vender på prislapper og seddler. Denne høytiden er ikke perfekt tidspunkt for et besøk hos tannlegen.
Herren i huset som serverte oss på søndag hadde uken i forveien tilfeldigvis vært og ordnet noe i sin egen munn. Blant annet en brukket tann. Ut fra hva man forstod av uttrykk og beskrivelser på kvitteringen kan prisen på reperasjon av tannen komme på rundt 3000 kroner. Ser ut til at tannlegen også vil ha en bit av Tommy. Kanskje det holder med en nyre eller en lunge...
Etter at vår forrige TV ble ødelagt og kassert under OL, har vi lånt og fått gamle TVer fra venner og familie. Nå når TVen vi fikk av min kjære bror begynner å halte stygt, har vi bestemt oss for å kjøpe vår egen, helt nye TV. Etter litt søk på nettet falt valget på den som er avbildet til venstre. En LCD-skjerm. Nærmere bestemt en ViewPia LC-32IE21. Den ser ut til å dekke alle våre behov - også de økonomiske.
Nå gjennstår det bare å få den levert på døren slik at man kan teste og nyte vår egen skjerm i vår egen stue. Og vente tålmodig på Playstation 3
I et tidligere innlegg klaget jeg over at vinterdekkene var montert, men vinteren lot vente på seg. Det er ikke lengre grunn til å klage. Dette er riktig nok ikke den første snøen som ha kommet, men da ble ikke veiene dekket av dette hvite stoffet. Men som bildene under viser, har altså dette endret seg i natt og i dag. Mengder, store mengder med snø.
Og treåringen i huset ble overbegesitret for hva som hadde skjedd iløpet av natten.
Nå kan man kjøre med piggdekk og ha (relativt) god samvittighet...
Hva morgen dagen bringer er umulig og si og vil med all sannsynlighet forbli det i uoverskuelig framtid. Man kan gjøre noen små ting i dag som forbereder en på morgendagen. Smøre matpakken til kjæreste, barn og seg selv kvelden før den skal spises. Gjøre barnehage- og jobbsekker klar for avmarsj til dagen etter, om man er godt i siget, legge fram klærne klar på badet.
Det er en annen ting man kan gjøre i dag for å forberede seg på det man håper framtiden ikke bringer. Denne plansjen hos legevakten.no er nyttig og nødvendig for alle som omgåes barn. Les og lær! Bestill eller skriv ut og heng plakaten opp et sted som gjør repetisjon lett. Og håp at det aldri vil bli bruk for kunnskapen du tilegner deg.
Vinterdekke er montert. Nå kan Kong Vinter komme når som helst for min del. Jeg er mentalt og utstyrsmessig forberedt på hans, eller hennes, ankomst.
Det som forstyrrer litt nå, det som alltid gneger på sinnet, er nevte høyhets vaklende tilnærming til å ta fotfeste. Det skjer egentlig hvert år. Jeg er tålmodig og er nok en av de siste som skifter til vinterdekk. Lar bilen stå i mange dager for å la snø og is få feste før piggene mine skal trenge gjennom nevnte underlag og gi framdrift og bremseeffekt. Og når det har vært mange nok dager med kuldegrader og is på vegene, skiftes det altså dekk. Og som vanlig starter en mildværsperiode dagen etter. Nå er det 10 grader celcius ute. Regn og elendighet. Og for å spare dekkene som ble kjøpt inn i fjor til en stor sum dubbloner, må bilen stå noen dager til.
Jeg trenger ikke metervis med snø, men litt is på veiene slik at dekksiftet kan rettferdiggjøres og at kjøring på piggdekk ikke føles så forurensende, dyrt og unødvendig.
Da var første jakttur for denne sesongen unnagjort. Resultatet ble en stykk rype. Ikke all verden, men heller ikke mer enn forventet med tanke på de dystre spådommene som har vært den siste tiden.
Så litt fugl så jeg regner med at det blir noen turer til utover høsten. Håper den ene jeg fikk i går får selskap av noen til.
Hvertfall mange nok til at de kan kalles en middag.
Som vararepresentat til styret i borettslaget vårt, var jeg i går på mitt første styremøte. En interessant afære for en første-styremøte-reise-gutt.
Etter endt møte ble man sittende og prate om løst og fast. Etterhvet kom man inn på hvordan området vårt borettslag ligger i har endret seg de siste årene. For en tid tilbake, les 8-10 år pluss, var småkriminalitet og hærverk ikke ukjent rundt dørene i hus og hjem i våre trakter. Dette har med tid og stunder forsvunnet og man opplever hverdagen her som rett og slett trygg. Overraskelsen var derfor stor da dette stod og lese i dagens aviser. Den lokale butikken, med den beste og mest kundevennlige betjeningen bare 200 meter fra der vi bor, hadde blitt ranet med ett skytevåpen!
Håper alle som var i butikken får god hjelp og slipper langvarige plager på grunn av dette...
Da kan eventyret med makspris i barnehager og rettferdig fordeling av ledige plasser over. Fortsatt er det slik at de som har plass kun betaler den fastsatte maksprisen, men om man ikke har plass åpner det seg nå nye muligheter. Ligger man langt nede på prioriteringslisten over hvem som skal få barnehageplass, kan man avtale med en barnehage å betale noen kroner i tillegg til maksprisen og vips har man fått en plass. Man gjør et realt byks på listen og kan takke sine penger for å avkommet har fått et sted å være på dagtid. Det skal sies at ordningen er rettferdig på den måten at den gjelder alle. Bare du har penger å betale med. Og hvem som har åpnet for dette? Jo. våre kjære folkevalgte politikere. De med fra før lite sosiale goder...
Er navnet til vår yngste datter. Amanda i dagligtale, Amanda Louise når hun etterhvert blir stor nok til å gjøre ugagn ;-). Et navn mor og far er fornøyd med, men som storesøster ennå ikke er helt fortrolig med. Alle i barnehagen trodde Amanda skulle hete Konstanse - for det hadde storesøster sagt.
Men der er nå i alle fall godt å ha et skikkelig navn, et som etterhvert vil stå på en dåpsattest, i tillegg til en anseelig mengde kjælenavn.
Det er også fint vær i Tromsø. I mitt forrige innlegg påpekte jeg de få soltimene vi i Nordens Paris har fått føle på våre kropper.
De siste par dagene har det vært motsatt. Dugelig med sol og tilnærmet vindstille. Dagene har vært brukt til solslikking, naturligvis, grilling og mye lek ute i Guds frie natur. Dessverre har ikke kameraet vært med på alt, men noen bilder har det blitt. Det under er av utsikten fra kjøkkenvinduet vårt. Dette står vi opp til hver morgen. Kameraføringen er ikke helt stabil, men ta mitt ord for det: Det er vakkert. Ikke minst på fine sommerdager. Bildet ble tatt i går.
Bildet under er tatt i dag fra gaten utenfor noen venner av oss. Over de grønne trærne i forgrunn, kan man skimte slalombakken(e) i Kroken. Det eneste stedet man vinterstid kan finne preparerte løyper med tilhørende heiser i Tromsø. Dog høyst diskutabel kvalitet på anlegget.
Man kan fra bildet om ikke annet ane det er er sol på himmelen og trærne står noen lunde stille og vertikalt.
Vi var også innom sentrum for å kjøpe de obligatoriske softisene på en dag som denne. Det var ganske mange mennesker som hadde tenkte det samme som oss. Solen skinte, alle koste seg og det var i det store og det hele en fantastisk dag. Men på denne dagen så jeg noen som måtte dokumenteres for å avlie rykter og motarbeide generell uvitenhet om Tromsø:
Isbjørnen har Tromsøs stiveste blikk, og det finnes noen av dem i denne byen, er feste til et rullebrett med solide nagler og trenger adskillig hjelp til forflytning. Rudolf er soild feilparkert og burde strengt tatt fått bot av Tromsøs overivrige parkeringsvakter og blitt tauet bort. Forøvrig tror jeg begge nevnte dyr er verdskap for et lite univers av småkryp og annet uttyske. Trollet i midten fungerer best som urinal for byens firbente og logrende skapninger enn som en turistattraksjon.
Av disse tre, i forgrunn om spesifisering er nødvendig, er det kun en som kan sees i Tromsø året rundt. Og det er som tidligere nevnt solid feilparkert. Tror faktisk jeg aldri har sett rein på Tromsøya. På fastlandet og øyene rundt, ja men ikke på selve øya.
Liten notis til meg selv: Tren på å ta bilder, gutt. Mer kvalitet, mindre kvantitet....
Lasse skriver i sin blogg at bruk av lue og votter 27.juni tyder på at noe er feil. Helt enig.
Bladet Tromsø kunne i dag melde om kun 78 sol-timer hittil i juni måned mot normal 220. En markant forskjell.
Nå vet jeg ikke hvordan man regner soltimer i midnattsolens rike, men med tanke på sol 24 timer i døgnet bak skyene, er 78 timer feil. Veldig feil. I dag er det 7-8 grader i Tromsø. Lurer på hvor den globale oppvarmingen er blitt av...
I dag er det sankt Hans. Dagen man treffer venner, griller noen lekre kjøttsykker på grillen og fyrer opp et passe stort bål. Slik tradisjonen er. Og tradisjon tro regner det små djevler ute mens Tor rir i på kjærra si trukket av to retningsville bukker mens hans slenger Mjølner ukritisk rundt om kring.
Etter ett skikkelig uvær kan himmelen klarne opp og slippe de livsgivende solstrålene ned på denne skarve jord igjen. Vi håper på det, men er ikke fremmed for kokte pølser i lompe.
Vi er endelig blitt foreldre til ett barn til! En jenta også denne gangen!
Etter ett svangerskap som varte fjorten dager lengre enn de oppgitte ni månendene, kom endelig lillesøster til oss. Hun ble født 18. juni klokken 02.06, veide 4102 gram og strakte seg 53 centimeter på målebrettet! En stor pike med andre ord!
Vi valgte å bli ett døgn på barselhotellet til UNN før vi dro hjem. Vi har med andre ord tilbringt en natt i vår egen leilighet og det gikk utmerket. Litt nattevåk selvfølgelig, men det står det jo om i instruksjonsmanualen.
Etter å sa sammenlignet bilder tatt av henne og av storesøster det første døgnet etter fødselen, er likeheten slående. Etterhvert kanskje det til og med kommer ett lite bevis på dette i denne bloggen...
Og navnet, ja. Ennå ikke bestemt, men regner med at familierådet kommer til enighet før uken er omme. Håper jeg.
Livet er herlig!
Dette er en stund siden nå, men jeg har byttet jobb.
Samme arbeidsgiver, UNN, men annen avdeling. Flyttet fra Gastromedisinsk avdeling til Anestesiavdelingen. Den avdelingen er videre delt i tre , og jeg jobber på Oppvåkninga.
Dit kommer pasienter som har hatt en eller annen form for anestesi eller narkose i forbindelse med et inngrep eller en undersøkelse. Dette er med andre ord en avdeling som i all hovedsak tar seg av pasienter fra kirurgiske, opererende, avdelinger. En gren innenfor sykepleie jeg har hatt lite kontakt etter at jeg var ferdig med studiene i 2001.
Mange sykepleiere bruker de første årene på å hoppe fra avdeling til avdeling eller kanskje mellom kommunal og statlig sektor. Årsaken til dette jeg ikke sikker på, men med et yrke som sykepleier gir mange varierende utfordringer og muligheter. Kanskje er eventyrlysten og muligheten til å jobbe nesten hvor som helst i landet med på å gi korte karrierer i enkelte stillinger. Trives man ikke med kollegaer eller pasientkategorien et sted, er det lett å bytte. Jobb som sykepleier får man seg nesten uansett og hvor som helst. Og som nevnt, mulighetene er mange
Jeg var nesten i fem år på Gastromedisinsk avdeling, heretter kjent som Posten, før jeg følte behovet for å bytte. Hvorfor jeg fikk dette behovet er litt usikkert. Forklaringen jeg gir til de som spør er : Hadde lyst til å prøve noe annet, og oppvåkningen er i alle fall det!. De er tilfreds med det svaret og kanskje jeg også skal være det. Følte et behov for å bytte. Bare å akseptere og ikke spekulere i hjel.
Da jeg begynte å jobbe som sykepleier i 2001, var vi fem stykker fra samme kull som startet på Posten. Det var ikke bare en trygghet i et nytt yrke og på en ny arbeidsplass, men også en viktig faktor for utviklingen av et veldig flott og trygt arbeidsmiljø. Posten hadde før vi begynte problem med å få tak i sykepleiere til alle stillingene de hadde. Det var gjennomtrekk av vikarer og arbeidspresset på de som jobbet fast ble stort. Dette resulterte i at Posten var stengt hver helg. Et stress uten like å flytte pasienter på fredags ettermiddag og hente dem tilbake mandag morgen. Og løsningen var ikke særlig populær blant de andre medisinske avdelingene.
Dagen vi troppet opp, representerte vi nesten halvparten av alle fast ansatte sykepleiere på Posten! Helgestengt avdeling ville det ennå være til et stykke ut på høsten, men ting lå til rette for bedre tider. Vi ble tatt godt i mot og har siden den gang rekrutert flere kollegaer fra samme kull.
Posten fikk etterhvert et rykte på seg for å være et flott sted å være. Både som ansatt og student. Og forhåpentligvis pasient!
I lange perioder måtte våre ledere i motsetning til andre avdelingsledere takke nei til sykepleiere som ville jobbe hos oss. Det har vært et stabilt kollegium som har stått sammen og hatt det skikkelig morsomt opp gjennom disse årene. Er det en ting jeg vil savne, og savner, fra Posten, så er det alle mine gode kollegaer. Fem år med samme folkene gjør at man kommer tett innpå hverandre og man lærer hverandre å kjenne. Men alle gode ting må jo ha en ende, og turen var nå kommet til meg. 6. mars begynte jeg på Oppvåkningen og stortrives med det!
Lurer på hva jeg gjør om to år. Noe sier meg at min karriere på Oppvåkinga blir adskillig kortere enn den på Posten. Og neste bytte blir nok tilbake til skolebenken.
Og forresten: Tittelen henspiller på at ting tar tid med meg. Å bytte jobb. Å blogge om det. Å legge meg for å sove.
Litt sent som vanlig, men med dette flotte bildet fra 17. mai i Tromsø ønsker jeg å gratulere norges befolkning med dagen i går.
Tradisjon tro gikk dagen med til en lang brunch med venner, inntak av lapskaus og begloing av tog hos min onkel før dagens sosiale krumspring ble avsluttet hos min kjæres besteforeldre.
I bunn og grunn en fantastisk dag. Akkurat slik 17.mai pleier å være.
Snø eller ikke snø.
Kan brukes til så mangt. Spennvidden er stor og ble for mitt vedkommende større i dag. Landsdelsavisen Nordlys delte med alle sine lesere et fantastisk kjerringråd i dag. Det var som følger (fritt etter hva hukommelse rommer) :
Mot hemorider
Tøm en flaske rødvin i en kasserolle, varm den opp til cirka 40 grader, ta kasserollen av platen og sitt med rompen i vinen til vinen blir kald
Fantastisk! Hvis jeg noen gang får slike plager er dette det første jeg skal gjøre. Problemet blir å velge riktig vin til jobben...
Da var det overstått. Kanskje det er alderens påvikrning av hukommelsen som gjør at dette innlegget kommer en dag for sent. Man har lagt 1 til sin alder og samlet blir det 31 år. Føler meg fortsatt som ung og viril, men har nå havnet i kategorien 30+. Det rokker litt ved ungdomsfølelsen.
Men det beste ved å fylle år er jo tross alt gavene og i år var ett godt år i så måte. Det som jeg ble mest glad for var en liten papirlapp fra samboer og datter. Takker så mye for de fine ordene. Etter det kommer en litt mindre lapp hvor det står Festivalpass. Nærmere bestemt festivalpass til årets Bukta festival. Det blir en fin fin helg i slutten av juli...
... nevnt i forrige innlegg har blitt lengre enn først antatt. Det stipulerte tidsforbruket har vist seg å være vanvittig feil og vi er fortsatt gjester hos svigers. En løsning som fungerer bra, men man savner sitt eget hjem.
Og som om ikke det er nok med oppusningen, begynte jeg i ny jobb forrige mandag. Det har blitt lange dager, ja.
På sett og vis. Men et frivillig og meget midlertidig sådann.
Egentlig har jeg nå ferie. En uke etterslep fra i fjor. En uke som var ment for rekreasjon og ettertanke (eller noe slikt), men som isteden blir brukt til lange arbeidsdager, bannskap i varierende styrke og mengde og mye slit.
Vi har begynt å pusse opp i leiligheten. Rot, støv og generelt kaos er det som hersker hjemme for tiden. Det er ikke mye areal som skal pyntes på, men innholdet i disse arealene er høyere enn hva arealet skulle tilsi. Det er to relativt kritiske rom hva hverdagskomfort angår som denne gangen er i fokus for våre kreative innfall. Kjøkken og bad.
Begynte forrige uke med å løfte overskapene på kjøkkenet sånn cirka ti centimeter. Dette for å kunne heve benkeplaten til standard 90 centimeter og ikke 83 centimeter som det er i dag var tidligere. Ikke snakk om mye, men tilstrekkelig til at det merkes når man kokkelerer og baker så mye som min kjære samboer gjør.
Videre skal vi få spiseplass på kjøkkenet. Dette har vi ikke hatt tidligere, såfremst man ikke stod ved kjøkkenbenken og inntok sin mat. Alle måltid ble inntatt i spisesutedelen av stuen, og dette er var en uhensiktsmessig løsning. Hvertfall når det kommer til frokost i ukedagene.
Badet får en total ansiktsløftning. Alt skrelles bort og badet bygges opp på nytt. Nytt innhold er blant annet ny badreomsinnredning samt varmekabler og fliser på gulv. Et lite skår i denne gleden er at vi mister badekaret, men det er et offer vi må gjøre for å generelt få mer plass til alt som skal være på et bad. Det er mye arbeid som gjennstår av riving og preparering, men enda mer når det kommer til gjennoppbyggingen. En del fagkritiske a-momenter, men heldigvis har man både rørlegger, våtromsarbeider og elektriker i familie og vennskapskrets. Og de har sagt seg villig til å stille opp. God hjelp til sikkerhet, arbeidsmengde og lommebok.
Så vårt lille eksil, og min ferie, er hos svigermor og svigerfar. Et hus uten internett, men med snille naboer som via sine trådløse routere fungerer som lokale Hotspot. Hurra for teknologien!
En herremann med en lommebok full av penger kjøpte for noen år siden en hel del live-opptak av fordums og nåværende musikkhelter. All denne herligheten streamer han på sin egen radio. Gratis, enn så lenge, sender garantert noen riktige perler hva live-konserter anngår og en meget godt alternativ til det som sendes over eteren.
Og han selger også objekter for de spesielt interesserte.
Hentet fra Dagbladet
Murphys lover er viden kjent. Jeg vil tro at alle på et eller annet tidspunkt har eller vil oppleve situasjoner som står beskrevet i nevnte lovverk. Jeg har vært i flere situasjoner hvor disse lovlinjene har vært brukt. Den siste vil jeg si var i går.
Mens jeg satt og så Norge spille mot Tyskland i en spennende og særdeles viktig Curlingkamp, begynte en merkelig lyd å fylle rommet. En bzzzzene lyd av elektrisk karakter. Tenkte opphavet var en lysdimmer vi tidligere har hatt problemer med og måttet skifte. Reiser meg opp og går i retning av nevnte dimmer. Kaster et blikk mot TVen og ser at Ulrich Kapp gjør seg klar til å sende avgårde en stein. En viktig guardstein for Tyskland er. Fokuserer på nytt på veggen og dimmeren og hører kommentatoren sier noe om at skippen til Tyskland plutselig hadde endret taktikk og endret på den ønskede banen til Ulis stein. Dette var da interessant, tenkte jeg, og lot den bzzzzzende dimmeren ta et skritt nærmere de evige dimmerjaktmarker. Da jeg på ny skiftet fokus og skulle se hva det tyske laget drev på med, forsvant den elektriske bzzzz lyden. Det gjorde forøvrig TV bildet også. Helt svart. Helt vekk. Liketil indikatoren som lyser grønt når TV er tilkoplet strøm ble borte. Ja, ja tenkte nå jeg. Da er i alle fall årsaken til lyden funnet.
Har ikke og kommer ikke til å forsøke gjennoppliving på den gamle og trofaste TVen. Det har på en måte ligget i kortene en tid at den måtte gi plass for en yngre og frekkere modell, men dette var om en stund. Har nettopp kjøpt ny vaskemaskin. Kjøkkenet er delvis demontert og skal pusses opp. Badet likeså. Så om TVen skulle byttes, var det i alle fall ikke nå.
Usikker på hva som surrer rundt i hodet på de to under, men basert på ansiktsuttrykkene synes jeg uttrykket to hoder, en tanke passer ganske bra.
Bildene er forøvrig hentet hos Dagbladet
...har det regnet i Tromsø. Det er vått. Skikkelig vått. Litt opphold har det vært, har jo ikke renget i alle disse døgnenes 24 timer, men 8 uker med daglig nedbør sliter på ett ellers optimistisk sinn. Nord-Norges årstider, vinter og høst, har aldri vært så tydelig som nå.
Oppdatering
Dette innlegget ble skrevet et døgn etter at denne artikkelen stod på trykk i Nordlys. Før helgen stod det å lese i samme avis at de hadde forregnet seg. Det var ike 55 dager i strek, bare 51... Så innlegget skulle egentlig hett 52 dager i strekk
Ser til min store glede at flere enn jeg stemte på hva jeg mener er riktig alternativ. Er også fornøyd med vår snart nyinnsatte statsminister Stoltenberg. Gleder meg til å se fornuftig politikk prege hverdagen de neste årene.
Da har man vært og gjort sin borgerplikt. Satser på at flertallet av de stemmeberetigede i Norge har stemt på samme parti meg. En etpartis-regjerning med flertall hadde vært interessant, men er nok umulig å få i overskuelig framtid. Så fremst man ikke gjør noen med vårt politiske system.
Realiteten i dag er at man ikke bare stemmer på et parti, men på en blokk. En alternativ regjering bestående av flere partier. Norge har i dag, enn så lenge, Kjell-Magne Bondevik i statsministerstolen. En statsminister som kommer fra et av de mindre partiene i koalisjonene som utgjør et av alternativene man kan stemme på i årets valg. Høyre, det største partiet, har riktig nok noen viktige ministerposter, men hadde jeg stemt Høyre i forrige stortingsvalg hadde jeg i dag vært skuffet. Statsministeren skal jo representere flertallet av befolkningnen, noe jeg tør påstå dagens statsminister ikke gjør. Jeg vil at mitt partis leder, såfremst han eller hun får flest stemmer, skal være Norges ansikt uttad politisk!
Det er ikke lett å se om horvidt hvert enkelt regjeringspartis partiprogram fungerer i hverdagen. Gjør man som Kjell-Magne og Krf vil i et tilfelle, må Erna Solberg og Høyre få viljen sin i en annen. Man får altså ikke det som står i partiprogrammet til det paritet man stemte på, men litt fra alle partiprogrammene innad i regjeringsblokken. Avgjørelser og prioriteringer om hva som skal vektlegges blir tatt uten påvirkningsmulighet for skuffede velgere. Poenget mitt er at man i realiteten har to valg i år : Blått eller Rødt, venstre eller høyre - og da ser jeg bort fra FRP. Og slik mener jeg det burde være - enklere å forholde seg til for velgere. Minimerer valgene og maksimerer ansvaret. Det vil også gi mer forutsigbarhet om hvilken politikk som skal styre landet de neste fire årene og av hvem. Man bli i større grad pliktig til å følge sitt partiprogram og ikke gjemme seg bak tåkeprat og unskyldninger om kompremiss og samarbeidspartnere på Stortinget. Stemmer man SV i dag, må man nesten se litt på partiprogrammet til AP og SP for å danne seg et bilde av hvordan politikken kanskje kommer til å bli.
Unødvendig vanskelig.
Det er ingen spøk å kjøre bil i Tromsø by. Mange billister med forskjellige oppfatninger av hvordan man skal kjøre i en rundkjøring. Vi har en veistandard langt under hva man skulle forvente av en rik nasjon som Norge. Hull, dype spor og generell slitasje har satt sine preg fartsårene i byen. Dette er ikke en by hvor hr. Vollvik ukomplisert kan kjøre sin Koenigsegg CCR. Men på den andre siden - han har vel råd til å reparere de skadene doningen får.
Nok om det. I dag, cirka klokken 11, kjørte jeg en av tunnelene i Tromsø by. Den mørkeste. Den mest slitte. Kanskje også den mest omtalte. Langnestunnelen. Svart som natten med en veibane som minner om en asfaltert potetåker og med et fuktig klima.
Var på vei fra Håpet og til byen for å gjøre noen ærender sammen med jentene mine. Omtrent midt i tunnelen smeller det! Pang! Sidespeilet på venstre siden av bilen har fått seg en skikkelig karamell og har blitt lagt pent langsmed sidevinduet. Mitt fine speil har blitt til syv års ulykke for en eller annen idiotisk billist. Da det er så mørkt i tunnelen klarte vi ikke å se nummeret på bilen som hadde skjenet over i vår veibane. Vi så ikke engang bilen!
Optimistisk som få, snudde jeg i den nærmeste underjordiske rundkjøringen og returnerte mot Håpet. Hadde et lite håp om at vedkommende hadde stoppet på andre siden for å ta skadene i nærmere øyensyn. Men om så var tilfelle, hadde dusten kjørt videre. Ringe til politiet og informere om hva som hadde skjedd så, og fortsatt ser, jeg som meningsløst. Mitt eneste håp er at vedkommende kanskje streifer innom denne siden og leser dette. Får dårlig samvitighet og er