Ting og tang: September 2005 Arkiv

dna_logo.gifSer til min store glede at flere enn jeg stemte på hva jeg mener er riktig alternativ. Er også fornøyd med vår snart nyinnsatte statsminister Stoltenberg. Gleder meg til å se fornuftig politikk prege hverdagen de neste årene.

| | Kommentarer (0) | TrackBacks (1)

Da har man vært og gjort sin borgerplikt. Satser på at flertallet av de stemmeberetigede i Norge har stemt på samme parti meg. En etpartis-regjerning med flertall hadde vært interessant, men er nok umulig å få i overskuelig framtid. Så fremst man ikke gjør noen med vårt politiske system.

Realiteten i dag er at man ikke bare stemmer på et parti, men på en blokk. En alternativ regjering bestående av flere partier. Norge har i dag, enn så lenge, Kjell-Magne Bondevik i statsministerstolen. En statsminister som kommer fra et av de mindre partiene i koalisjonene som utgjør et av alternativene man kan stemme på i årets valg. Høyre, det største partiet, har riktig nok noen viktige ministerposter, men hadde jeg stemt Høyre i forrige stortingsvalg hadde jeg i dag vært skuffet. Statsministeren skal jo representere flertallet av befolkningnen, noe jeg tør påstå dagens statsminister ikke gjør. Jeg vil at mitt partis leder, såfremst han eller hun får flest stemmer, skal være Norges ansikt uttad politisk!

Det er ikke lett å se om horvidt hvert enkelt regjeringspartis partiprogram fungerer i hverdagen. Gjør man som Kjell-Magne og Krf vil i et tilfelle, må Erna Solberg og Høyre få viljen sin i en annen. Man får altså ikke det som står i partiprogrammet til det paritet man stemte på, men litt fra alle partiprogrammene innad i regjeringsblokken. Avgjørelser og prioriteringer om hva som skal vektlegges blir tatt uten påvirkningsmulighet for skuffede velgere. Poenget mitt er at man i realiteten har to valg i år : Blått eller Rødt, venstre eller høyre - og da ser jeg bort fra FRP. Og slik mener jeg det burde være - enklere å forholde seg til for velgere. Minimerer valgene og maksimerer ansvaret. Det vil også gi mer forutsigbarhet om hvilken politikk som skal styre landet de neste fire årene og av hvem. Man bli i større grad pliktig til å følge sitt partiprogram og ikke gjemme seg bak tåkeprat og unskyldninger om kompremiss og samarbeidspartnere på Stortinget. Stemmer man SV i dag, må man nesten se litt på partiprogrammet til AP og SP for å danne seg et bilde av hvordan politikken kanskje kommer til å bli.

Unødvendig vanskelig.

| | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Det er ingen spøk å kjøre bil i Tromsø by. Mange billister med forskjellige oppfatninger av hvordan man skal kjøre i en rundkjøring. Vi har en veistandard langt under hva man skulle forvente av en rik nasjon som Norge. Hull, dype spor og generell slitasje har satt sine preg fartsårene i byen. Dette er ikke en by hvor hr. Vollvik ukomplisert kan kjøre sin Koenigsegg CCR. Men på den andre siden - han har vel råd til å reparere de skadene doningen får.

Nok om det. I dag, cirka klokken 11, kjørte jeg en av tunnelene i Tromsø by. Den mørkeste. Den mest slitte. Kanskje også den mest omtalte. Langnestunnelen. Svart som natten med en veibane som minner om en asfaltert potetåker og med et fuktig klima.
Var på vei fra Håpet og til byen for å gjøre noen ærender sammen med jentene mine. Omtrent midt i tunnelen smeller det! Pang! Sidespeilet på venstre siden av bilen har fått seg en skikkelig karamell og har blitt lagt pent langsmed sidevinduet. Mitt fine speil har blitt til syv års ulykke for en eller annen idiotisk billist. Da det er så mørkt i tunnelen klarte vi ikke å se nummeret på bilen som hadde skjenet over i vår veibane. Vi så ikke engang bilen!

Optimistisk som få, snudde jeg i den nærmeste underjordiske rundkjøringen og returnerte mot Håpet. Hadde et lite håp om at vedkommende hadde stoppet på andre siden for å ta skadene i nærmere øyensyn. Men om så var tilfelle, hadde dusten kjørt videre. Ringe til politiet og informere om hva som hadde skjedd så, og fortsatt ser, jeg som meningsløst. Mitt eneste håp er at vedkommende kanskje streifer innom denne siden og leser dette. Får dårlig samvitighet og erstatter speilet. Men sjangsene for det er små.

| | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

050821_100157_1.jpgDa var feriereisen for i år unnagjort. Det ble en uke i Lofoten sammen med et vennepar og stort sett dårlig vær. De første dagene var vi i Ballstad grunnet en invitasjon venneparet hadde fått til et bryllup, og det man fikk sett av Lofoten i det området var på sett og vis skuffende. Da man aldri har vært i Lofoten og kun sett postkort, bilder og reportasjer fra området, har man opparbeidet seg noen forventninger om hva man har i vente. Sol, sandstrender så vakre som bare det og idylliske tettsteder med rorbuer som oste av Lofotfiske! Vel, det siste fikk man jo på sett og vis. Hemmingodden sjøhus kunne by på, ved første øyekast, ok innkvartering. Stort fellesrom med kjøkken og sovealkover. I tillegg et soverom med fire soveplasser og et bad med alt tilbehør. Perfekt for oss.

Det som etterhvert kom fram var av mindre forsonende karrakter. Leiligheten vi hadde fått, for den var stor, lå i andre etasjen av et tørrfisklager - noe vi ikke fant ut før senere. En lukt som snikende kom inn i bopelen sakte men sikkert.
Da vi for første gang tråkket inn over dørstokkene i vår leide krypinn, var en stikkontakt i hvert rom fylt med en eller annen form for duftdispenser (burde kanskje allerede da skjønt tegningen). Duften av timotei og allverdens sommerdufter var så sterk at det første vi gjorde var å trekke ut disse elektriske blomsterengene og lufte skikkelig ut. Vel og bra, engene tok veien ut av vinduet og til værs.
Etterhvert oppdaget man altså tørrfisklukten. En liten runde rundt sjøhuset og et relativt stort lager av denne delikatessen åpenbaret seg. Man kjente ikke lukten så intens i starten. I trappetrinn nummer åtte fra andre etasje og ned kjente man lukten godt. At man ikke snudde seg da og oppdaget at nesen var i høyde med gulvet i leiligheten må vel sies å være en glipp. Vi skulle være her i tre overnattinger og tenkte at dette skulle gå greit. Helt til man oppdaget at klær og annet materiale som har egenskap til å ta til seg lukt gjorde nettopp det - og i rikt monn.
Venneparet dro på dag to i bryllup. Bruden og brudgommen sa høfflig ja, og festen kunne begynne. Grendehuset sto for tur for vårt vennepar med deres minste sønn på knappe 2 måneder. Gutten sov godt, venneparet fikk sin kaffe med tilhørende føde. De var bare glad til at ikke finstasen deres hadde fått merke tørrfiskens bakside. Men krypinnet til gutten derimot... De var blitt såpass imun mot odøren at de ikke hadde lagt merke til hvilken luktopptagende egenskaper en barnevogn kan ha. Før noen andre gjester påpekte den tørrfisklukten som var i gangen.
Det ble dugelig med klæsvask ved hjemkomst!
Hemmingodden sjøhus er ikke å anbefale. Da tenker jeg ikke bare på tørrfisken, som i bunn og grunn er uskyldig, men på de branntekniske løsningene - eller mangelen på disse. Rømningsvei? Tja, hopp rett i havet og svøm til land. Om du er på stuen. I gang og soverom må du først demontere vindu (det var 40-50 cm høye og midthengslete vindu), for så å hoppe halvannen meter opp på veggen for å komme deg ut av det demonterte vinduet og på taket. Og når du er på taket - så hopp i havet og svøm. For fra den høyden hopper man ikke ned på betong om man ikke har benbygningen til Hulken eller ønsker å finne ut hvor flink ortopedene på lokalsykehuset er.

050823_103243_1.jpgMen vårt andre stoppested derimot. Det var slik man forventer Lofoten skal være. Turen fra Ballstad og sørover forbi Ramberg og til Hamnøy var som en tur i et postkort. Høye fjell, sandstrender og tettsteder så tett at man hadde ikke før talt to hus på ett før man kom til et nytt. Vi hadde reservert to rorbuer på Hamnøy - hos Elliasen rorbuer (bildet) - og der var helt fantastisk. Tørrfiskfrie buer med alt tilbehør. Linnea sa Mamma, det lukter ikke fisk her. Til og med robåt stod til vår disposisjon. Et vertskap slik det skal være i Lofoten og en lokal restaurant med en fantastisk hvalbiff. Restauranten til ho Rigmor : Hamnøy mat og vinhus. Mellom Hamnøy og Å lå Sakrisøy, Reine, Moskenesvågen, Sårvågen og Tind. Alle tettsteder verdt et stopp. E10 var fin å kjøre på, men tettstedene kunne by på noen trange og knappe svinger til tider - men det er jo slik det skal være. På veien hjem til Tromsø igjen stoppet vi innom Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær. De to første kan forbigåes i stillhet, men Henningsvær må bare oppleves i solskinn. Helt fantastisk sted og en flott avstikker fra E10. Hamnøy med tilbehør og Henningsvær gjør at Lofoten faktisk kan bli et reisemål i framtiden. Men da er det bånn gass forbi Ballstad!

Så et lite stemningsbilde fra Hamnøy. Tatt klokken 18:35 på vei til rorbuene etter et herlig måltid hos ho Rigmor. Bildet er 116kb stort.050821_184507_1.jpg

| | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)