Curling

I min ungdom var det fotball som gjaldt. Springe hodeløst etter en lærkule og knalle til den med all kraft når den kom nært nok. Var kula i lufta, tok man sats og stanget den med hodet som best man kunne. Dette var idretten over alle idretter. Man trente jevnlig, hadde god kondisjon og brydde seg fint lite om annen sport.

Nå skal ikke jeg si at Curling ikke krever god kondisjon og mengder med fysisk trening, men når jeg seg våre gutter på TV, slår det meg at dette er noe jeg kunne drevet med i dag. Det krever naturligvis litt fysisk fostring for å holde konsentrasjon oppe i cirka 140 minutter, men bortsett fra det tror jeg denne sporten er noe for meg. Mindre hodeløs, eller kanskje mer tankekrevende, enn fotball og fullstendig fri for løping.

Problemet mitt er naturligvis treningsmuligheter. Ikke bare mangler man ishall i Tromsø, men også en Curlingklubb. Mener å huske at det ble opprettet en klubb etter suksessen i Salt Lake City, men statusen til denne er, for meg i alle fall, ukjent. Når har Norges Curlingforbund en liten veiviser for hvordan man kan starte en klubb, men som tidligere nevnt, en viktig faktor, treningshall, eksisterer ikke i det høye nord. Men om det skulle skje, er kanskje jeg å se på TV rundt disse tider i 2018. Da er det nemlig OL i Nordens Paris Kanskje.

I går fikk vi dæng av Canada, men i dag ser det adskillig lysere ut. Vertslandet får en oppvisning i god curling av våre gutter.