Da var alle dagene i atter en uke krysset av. Kalenderen viser 18. april og jeg har enda ikke kommet meg ut i Guds Frie med ski på bena. Hadde store ambisjoner om en slik bragd på høsten i fjor, men det nærmeste jeg har kommet er å nesten pusse skiskoene. Det var så nært at jeg faktisk tok meg en Kvikk-Lunsj og en appelsin.
Eksamen nærmer seg med stormskritt. Jeg skal sammen med to kullinger levere en oppgave i midten av mai. Ikke all verden til oppgave, dog. Cirka 20 sider. Vi er kommet i gang, men vi har heldigvis enda noen dager og uker på oss. Begynner å revurdere hvorvidt jeg skal hive meg i kast med annen videreutdanning til neste år. Slik det kjennes ut akkurat nå må jeg si at skolebenken ikke lokker så veldig mye.
Så sport. Spydeberg ekspressen innfrir. Etter fjerde runde i årets sirkus, tar han endelig en seier. Knapp, men like fullt en seier. Og så klarte T.I.L å rote bort to verdifulle poeng mot Ham-Kam. Mulig det var fortjent, mulig det var devine intervention eller noe slikt, men slike lag må slåes om man ikke skal ende opp i samme situasjon som i fjor. En fattig trøst får være at Sogndal hjemme mest sannsynlig er en letter oppgave enn fjorårets siste kamp - borte på Lerkendal.
Nå må jeg tilbake til smertens fantastiske rike.