Ferien 2005

Da var feriereisen for i år unnagjort. Det ble en uke i Lofoten sammen med et vennepar og stort sett dårlig vær. De første dagene var vi i Ballstad grunnet en invitasjon venneparet hadde fått til et bryllup, og det man fikk sett av Lofoten i det området var på sett og vis skuffende. Da man aldri har vært i Lofoten og kun sett postkort, bilder og reportasjer fra området, har man opparbeidet seg noen forventninger om hva man har i vente. Sol, sandstrender så vakre som bare det og idylliske tettsteder med rorbuer som oste av Lofotfiske! Vel, det siste fikk man jo på sett og vis. Hemmingodden sjøhus kunne by på, ved første øyekast, ok innkvartering. Stort fellesrom med kjøkken og sovealkover. I tillegg et soverom med fire soveplasser og et bad med alt tilbehør. Perfekt for oss.

Det som etterhvert kom fram var av mindre forsonende karrakter. Leiligheten vi hadde fått, for den var stor, lå i andre etasjen av et tørrfisklager - noe vi ikke fant ut før senere. En lukt som snikende kom inn i bopelen sakte men sikkert.
Da vi for første gang tråkket inn over dørstokkene i vår leide krypinn, var en stikkontakt i hvert rom fylt med en eller annen form for duftdispenser (burde kanskje allerede da skjønt tegningen). Duften av timotei og allverdens sommerdufter var så sterk at det første vi gjorde var å trekke ut disse elektriske blomsterengene og lufte skikkelig ut. Vel og bra, engene tok veien ut av vinduet og til værs.
Etterhvert oppdaget man altså tørrfisklukten. En liten runde rundt sjøhuset og et relativt stort lager av denne delikatessen åpenbaret seg. Man kjente ikke lukten så intens i starten. I trappetrinn nummer åtte fra andre etasje og ned kjente man lukten godt. At man ikke snudde seg da og oppdaget at nesen var i høyde med gulvet i leiligheten må vel sies å være en glipp. Vi skulle være her i tre overnattinger og tenkte at dette skulle gå greit. Helt til man oppdaget at klær og annet materiale som har egenskap til å ta til seg lukt gjorde nettopp det - og i rikt monn.
Venneparet dro på dag to i bryllup. Bruden og brudgommen sa høfflig ja, og festen kunne begynne. Grendehuset sto for tur for vårt vennepar med deres minste sønn på knappe 2 måneder. Gutten sov godt, venneparet fikk sin kaffe med tilhørende føde. De var bare glad til at ikke finstasen deres hadde fått merke tørrfiskens bakside. Men krypinnet til gutten derimot... De var blitt såpass imun mot odøren at de ikke hadde lagt merke til hvilken luktopptagende egenskaper en barnevogn kan ha. Før noen andre gjester påpekte den tørrfisklukten som var i gangen.
Det ble dugelig med klæsvask ved hjemkomst!
Hemmingodden sjøhus er ikke å anbefale. Da tenker jeg ikke bare på tørrfisken, som i bunn og grunn er uskyldig, men på de branntekniske løsningene - eller mangelen på disse. Rømningsvei? Tja, hopp rett i havet og svøm til land. Om du er på stuen. I gang og soverom må du først demontere vindu (det var 40-50 cm høye og midthengslete vindu), for så å hoppe halvannen meter opp på veggen for å komme deg ut av det demonterte vinduet og på taket. Og når du er på taket - så hopp i havet og svøm. For fra den høyden hopper man ikke ned på betong om man ikke har benbygningen til Hulken eller ønsker å finne ut hvor flink ortopedene på lokalsykehuset er.

Men vårt andre stoppested derimot. Det var slik man forventer Lofoten skal være. Turen fra Ballstad og sørover forbi Ramberg og til Hamnøy var som en tur i et postkort. Høye fjell, sandstrender og tettsteder så tett at man hadde ikke før talt to hus på ett før man kom til et nytt. Vi hadde reservert to rorbuer på Hamnøy - hos Elliasen rorbuer (bildet) - og der var helt fantastisk. Tørrfiskfrie buer med alt tilbehør. Linnea sa Mamma, det lukter ikke fisk her. Til og med robåt stod til vår disposisjon. Et vertskap slik det skal være i Lofoten og en lokal restaurant med en fantastisk hvalbiff. Restauranten til ho Rigmor : Hamnøy mat og vinhus. Mellom Hamnøy og Å lå Sakrisøy, Reine, Moskenesvågen, Sårvågen og Tind. Alle tettsteder verdt et stopp. E10 var fin å kjøre på, men tettstedene kunne by på noen trange og knappe svinger til tider - men det er jo slik det skal være. På veien hjem til Tromsø igjen stoppet vi innom Kabelvåg, Svolvær og Henningsvær. De to første kan forbigåes i stillhet, men Henningsvær må bare oppleves i solskinn. Helt fantastisk sted og en flott avstikker fra E10. Hamnøy med tilbehør og Henningsvær gjør at Lofoten faktisk kan bli et reisemål i framtiden. Men da er det bånn gass forbi Ballstad!

Så et lite stemningsbilde fra Hamnøy. Tatt klokken 18:35 på vei til rorbuene etter et herlig måltid hos ho Rigmor. Bildet er 116kb stort.