Da var det et faktum. TIL har tatt sin første hjemmeseier i år - og det mot selveste LSK. Selveste grunnet lagenes plassering på tabellen. Men historisk sett føyer dagens resultat seg pent inn i rekken av hjemmeseire mot nevnte klubb.
Men for all del, LSK hadde sjangser nok til å ødelegge dagen for oss TIL-hengere. Førsteomgangen var relatvit nervepirrende. Slutten av andre like så. Men totalt sett var det greit at TIL vant sett fra mitt ståsted...
Underveis i kampen kunne man lure på om basisferdighetene i TIL står i stil med spill i Tippeligaen. Det var dårlige mottak og elendige passninger. Litt av skylden for dette må nok underlaget ta, men man kunne ikke se like mange graverende feil hos gjestene. Håper at dette er noe forbigående, men tabellsituasjonen sier kanskje noe annet.
En annen ting som jeg synes manglet hos TIL var press på ballfører og det urnorske ordet guts. LSK-spillerenen fikk stort sett tid til mottak, vending og et kjapt overblikk før de hadde noen på seg. Slik bør det ikke være. LSKs fryktede spiss Oliver Ocean fikk også stå en del alene, men på slutten av kampen fikk TILs midtstopperpar, Steen og Reginiussen, god kontroll på Kanadieren. TIL vil nyte godt av Reginiussen i årene som kommer. Bare han ikke blir solgt alt for tidlig til utlandet. Og Steen var et friskt innpust på laget. Han gav fra seg mer juling enn han fikk. Slik skal det være.
I alt en kamp som viser at min optimisme angående årets TIL-lag kanskje ikke er ubegrunnet. Nå blir det ferie, og når den er ferdig er Rush på plass. Og da blir det 4-4-2 og mange poeng!
