Det er ingen spøk å kjøre bil i Tromsø by. Mange billister med forskjellige oppfatninger av hvordan man skal kjøre i en rundkjøring. Vi har en veistandard langt under hva man skulle forvente av en rik nasjon som Norge. Hull, dype spor og generell slitasje har satt sine preg fartsårene i byen. Dette er ikke en by hvor hr. Vollvik ukomplisert kan kjøre sin Koenigsegg CCR. Men på den andre siden - han har vel råd til å reparere de skadene doningen får.
Nok om det. I dag, cirka klokken 11, kjørte jeg en av tunnelene i Tromsø by. Den mørkeste. Den mest slitte. Kanskje også den mest omtalte. Langnestunnelen. Svart som natten med en veibane som minner om en asfaltert potetåker og med et fuktig klima.
Var på vei fra Håpet og til byen for å gjøre noen ærender sammen med jentene mine. Omtrent midt i tunnelen smeller det! Pang! Sidespeilet på venstre siden av bilen har fått seg en skikkelig karamell og har blitt lagt pent langsmed sidevinduet. Mitt fine speil har blitt til syv års ulykke for en eller annen idiotisk billist. Da det er så mørkt i tunnelen klarte vi ikke å se nummeret på bilen som hadde skjenet over i vår veibane. Vi så ikke engang bilen!
Optimistisk som få, snudde jeg i den nærmeste underjordiske rundkjøringen og returnerte mot Håpet. Hadde et lite håp om at vedkommende hadde stoppet på andre siden for å ta skadene i nærmere øyensyn. Men om så var tilfelle, hadde dusten kjørt videre. Ringe til politiet og informere om hva som hadde skjedd så, og fortsatt ser, jeg som meningsløst. Mitt eneste håp er at vedkommende kanskje streifer innom denne siden og leser dette. Får dårlig samvitighet og erstatter speilet. Men sjangsene for det er små.
Møtte en dust i tunnelen og fikk et speil mindre på min farkost.