TIL er i et fryktelig uføre. Mange vil nok si at det har sett slik ut siden første spark på ballen i årets serie, men det er først nå jeg ser verden slik den er. Rent fotballmessig.
TIL står ytterst på et stup med Adeccoligaens virkelighet truende under. Hardt, grått og ugjestmildt.
Jeg var en ukuelig optimist på starten av sesongen. Det første tapet og alle reprisene etterpå rokket ikke ved min optimisme. TIL ville reise seg og vise alle at laget hadde mye å by på. Dessverre, både for meg og TIL, tok jeg feil. Teoretisk innehar TIL kvaliteter i spillestallen som ikke tilsier bare seks poeng etter 10 kamper. Men som i alt annet her i livet er det hva som skjer, praksisen, det man må forholde seg til. Dessverre.
Nå gjennstår det bare en seriekamp før det er fotballferie. En kamp mot LSK hjemme på Alfeim. En kamp hvor jeg ikke har særlig store forhåpninger om tre poeng.
TIL har det tøft. Fryktelig tøft.